Retten til å stemme er til liten nytte for den vanlige borger, dersom han bare blir presentert for alternativer formulert av en snever elite. Dette er like sant i dagens politiske systemer, som antikkens. Smarte oligarkier forsto dette, og denne rettigheten var både en del av systemet i den romerske republikk (507–49 fvt.) og i Solons reformer (594–507 fvt.). Her ble selv de fattige gitt en stemme, men de kunne bare velge mellom medlemmer av eliten. I slike oligarkier fungerer folkeforsamlingen som et nyttig redskap til å avgjøre konkurransen mellom medlemmer av eliten, og ikke til å sette folkets ønsker og interesser på den politiske dagsordenen.