Begrepet «innhold» springer ut av det faktum at vi i dag konsumerer filmer, musikk, nyheter, billedkunst, politiske appeller, mediepersonligheter og vitnesbyrd fra krigssoner via de samme telefonene og datamaskinene, og dermed trenger et begrep som lar oss omtale alle disse tingene under ett. Men selv om begrepet er nyttig – og altså kan hevdes å ha en McLuhansk opprinnelse – fungerer det like mye som en besvergelse som en beskrivelse. Hver gang man omtaler film og litteratur som innhold, bidrar man til å undergrave deres status som film og litteratur. Innholds­begrepet for­flater og relativiserer verdien og betydningen av alt det brukes om, til de opprinnelige kontekstene smuldrer opp og mister sin betydning. Den moderne forbrukeren tilpasser seg ikke, han forventer at alt tilpasses hans ønsker og behov. Slik oppstår en teknologisk og psykologisk infrastruktur der det er plass til alt – til hva det skal være – men på den ufravikelige betingelsen at alt behandles som innhold som sirkulerer i en økonomi og forbrukes. Ingenting tilkjennes noen privilegert status eller noen særskilt plass i menneskelig kultur og samfunnsliv. Å anerkjenne innholdets logikk er å legitimere et system som søker å instrumentalisere alt mennesker lager, sier og gjør, og bruke det til å holde oss lenket til skjermene våre.

— Besatt by Aksel Kielland