Hvem bestemmer over togtrafikken i Norge? Hvorfor ivrer statsansatte direktører for utenlandskabler som gir høyere …
Begrunnelsen for å splitte opp offentlig sektor og gi mer makt til direktørene var helt fra begynnelsen av 1980-tallet i kortform denne: Politikerne måtte styre mer i stort og mindre i smått. De folkevalgte skulle ta de strategiske, helhetlige avgjørelsene. Deretter skulle ekspertene (gjerne økonomer og jurister) styre de enkelte delene mest mulig effektivt.
Som jeg har vist: Det ble ikke slik. På mange måter ble det heller omvendt. Kraft-, sykehus- og jernbanedirektørene legger i realiteten strategiene, mens politikerne er spilt ut på sidelinja, eller har spilt seg selv ut, for å være mer korrekt.