Også Mot Dags konservative motstykke, studenttidsskriftet Minerva, brukte mye spalteplass på fascismen. I 1920- og 30-årene reagerte de med sjokk og vantro hver gang det var tilløp til antifascistiske markeringer og demonstrasjoner i Norge, og seinere forsvarte de både diktatur, bokbål og jødeforfølgelser. Borgerlig ungdom arrangerte pipekonserter mot det de oppfattet som antifascistiske teaterstykker, og de overdøvet arbeiderdemonstrasjoner med høyttaleranlegg der «Ja, vi elsker» ble spilt som om det var en kampsang. Da fagbevegelsen etablerte et kurssenter på Malmøya utenfor Oslo i 1933, ble kursdeltagerne plaget av overklasseungdom som demonstrativt overdøvet dem med tyske nazisanger. etter at Hitler kom til makten det året, skrev Minerva begeistret at «en nasjonal vekkelse» hadde gått gjennom folket, og at Tyskland var «ved å finne sig selv igjen». nyhetene om at de tyske kommunistene ble bortført fra hjemmet sitt og drept eller sendt i konsentrasjonsleirer, ble kommentert med en tørr bemerkning om at «nu blir altså denne kreftsvulst operert bort».

— Våre kamper by Jonas Bals