Statlige ønsker om å «integrere» innvandrere er en påminnelse om at stater fortsatt ikke trives med mangfold. I et land som Norge skal de inn i folden, blant annet ved å leve av lønnsarbeid, lære seg å støtte statlig likestillingsideologi, dyrke norsk natur, snakke norsk som innfødte og heie på de nasjonale idrettsheltene. Dette mønsteret finner vi igjen også i andre land. Symbolene er forskjellige, men grammatikken er den samme. De synlige forskjellene mellom ulike nasjoner avspeiler slik sett en dypere likhet.
Utviklingsbistanden er et speilbilde av «integreringspolitikken» overfor innvandrere og andre minoriteter. Den viderefører den kolumbiske utvekslingen og imperialismen med andre midler, ved å oppmuntre ikke-europeiske folkeslag til å bli mer som europeere.