Jeg har alltid vært grunnleggende skeptisk til romantiseringen av såkalt autentiske folkeslag. Urfolk drømmer ikke om å bli stilt ut på museum for å tilfredsstille hvite menneskers voyeuristiske lengsler etter det eksotiske. De vil ofte ønske seg bedre helse, innlagt vann, grillet kylling på lørdagskvelden, smartmobil og stabil tilgang til strøm, kort sagt en flik av modernitetens goder. Med tiden gikk det imidlertid opp for meg at denne typen kritikk rettet skytset i feil retning. Det er ikke romantisering av angivelig ubesudlede urfolk som er problemet, men at de samme urfolkene – og ikke bare de – mister styringen over sitt liv. Det sentrale er retten til å definere seg selv og forsøke å demme opp for den brutale ensrettingen staten og kapitalismen bedriver. Enten vi er urfolk eller byfolk, blir vi overkjørt og invadert av mektige, ensrettende prosesser, som ikke bare tar fra oss retten til å velge vår egen skjebne og gjør oss til lydige zombier ved å lokke med forbruksvarer og et komfortabelt liv, men som også påvirker vår selvforståelse som mennesker.

— Det umistelige by Thomas Hylland Eriksen