Da Taliban erobret Kabul i august 2021, forlot verden Afghanistan. Ayesha Wolasmal ble igjen. Gjennom …
Den norske ambassadøren var på sommerferie i Kragerø. Sist jeg hadde truffet ham, var på 17. mai-mottakelsen i residensen noen måneder før. Da stod han smilende i telemarksbunad og talte stolt og muntert om grunnlovsfedrene og norske verdier mens vi gaflet i oss norsk røkelaks og eggerøre. […] Nå var det en av utsendingene som til daglig hadde ansvar for ambassadens bistandsportefølje, som fungerte som leder for de norske diplomatene. Rollen var å sørge for diplomatenes ve og vel, noe han tok på høyeste alvor ved å uttrykke stor frustrasjon for at de ikke hadde fått egne rom på militærflyplassen. [...] Sent på kvelden reiste de norske diplomatene med et dansk militærfly. En av diplomatene insisterte først på å bli igjen for å koordinere den videre evakueringen. Hun var bekymret for de lokalt ansatte og mente det ville være feil av ambassaden å trekke ut alle diplomater. Bistandsråden var uenig og beordret henne inn på flyet. […] Det hastet med å få kontroll på situasjonen. Flyplassen ble midlertidig stengt. På Twitter kunngjorde president Joe Biden at 6000 amerikanske soldater skulle flys inn til Kabul for å bistå i evakueringen av amerikanske borgere, allierte og afghanere med beskyttelsesbehov.
På norsk side var det Bent og hans sanitetspersonell som holdt fortet etter at diplomatene hadde dratt. Den hjulbente trønderen ble sittende i møter med ambassadører fra Tyskland, Frankrike, England, EU og Sverige. Etter hvert ble NATO-ambassadøren Stefano Pontecorvo med på møtene og sørget for bedre koordinering blant allierte. En kvinnelig britisk major tok initiativ til å opprette en WhatsApp-gruppe hvor landene kunne kommunisere om behov for og tilbud om flyseter for evakuering.
Hvem som skulle håndtere og lede evakueringen av norske statsborgere, aktivister og lokalt ansatte på ambassaden nå, visste ingen av oss.