Kāṭṭutār̲āv

Leste denne sammen med kolleger i virtuell kveldssamling. Veldig fornøyelig! Det er ikke så lenge siden jeg las denne sist, men jeg hadde alt rekket å glemme hvor full Molvik er i scenene hvor han dukker opp. Og all banninga.

Hun der Hedda, altså. Jeg tror ikke jeg har særlig nye tanker å tilføye her, det er et spennende stykke å lese. Jeg liker særlig hvor sammensatt intrigen blir, og hvordan alle karakterene opplever den ulikt. I den dramatiske sluttscenen, hvordan forstår/tolker de ulike karakterene handlingen som har skjedd? Kun Hedda sitter med alle brikkene, og det er disse Ibsen prøver å formidle. Bra greier.