Vendepunktet

Einar Landmark er åpenbart veldig god på å finne og forfølge ulike kilder, noe som gjør at det er mye spennende i denne boka. Hovedfokuset er Ibsens innsamlingstur i 1862, hvor han forsøkte å samle inn folkeeventyr i Sunnmøre. Boka er også på sitt beste når Landmark tar oss med gjennom hva vi vet om denne turen. Prosjektet er godt: han kombinerer det Ibsen selv skrev og illustrerte fra turen med utsagt fra folk han har møtt underveis. I tillegg trekker han inn beskrivelser av områdene fra andre som reise i noen lunde samme periode, i et forsøk på å få frem hva Ibsen møtte. Han spekulerer også litt i det vi ikke vet.

Men det er på det siste punktet boka av og til skurrer litt. Landmark spekulerer veldig mye, og det er flere koblinger som virker tvilsomme (noen ganger anerkjenner Landmark det selv). I tillegg er han veldig glad i trekke passasjer fra Ibsen-stykker inn som relevante forklaringer for Ibsens situasjon og følelser. Dette kan fungere som eget prosjekt, men passer ikke helt inn i gjenfortellingen av turen.

I tillegg har boka lange kapittel som egentlig ikke har så mye med denne turen å gjøre. Noen av dem er mer eller mindre interessante sidespor, men nesten en tredjedel av boka er biografisk informasjon om Ibsen frem til selve samlerferden.