Noen tanker:

1 Det er feigt å bruke drømmer istedenfor handling. Tereza drømte A, det er et symbol for B, og det førte til at hun følte C. Dessuten er det like givende som å høre på andre snakke om egne drømmer. (I Godot: "Ikke fortell meg om drømmene dine!")

2 Visste virkelig ikke Kundera at sjokolade og hunder er en dårlig match? Eller er det dypt symbolsk at de gir sjokolade til hunden på dens dødsleie?

3 Det krever sin mann (helst type hvit & middelaldrende) å tro at de flosklene man tenker blir dype av å kles i Nietzsche-sitater og namedroppinger av den vestlige kanons kanoner. Som Parmenides sa, dere, positivitet og negativitet!

4 Når det er sagt: det er en strålende, fantastisk bok på sine premisser. Jeg kjøper ikke alle premissene, men satan så godt de er gjennomført.