De digitale prøvekaninene søker å spore historikken og begrunnelsene bak valgene som gjøres, gi en statusrapport om situasjonen i dag – og se på de videre konsekvensene av en stadig mer digitalisert skolehverdag.
Etter et foreldremøte på skolen rakte Gaute Brochmann opp hånden og spurte hvorfor datteren hans og alle klassekameratene hennes nå skulle få sin egen iPad.
Da han ikke fikk noe overbevisende svar, tok han spørsmålet videre. Først til kommunen, deretter til politikerne på nasjonalt nivå: Hvem hadde bestemt at nettbrett skulle innføres i skolen, og …
De digitale prøvekaninene søker å spore historikken og begrunnelsene bak valgene som gjøres, gi en statusrapport om situasjonen i dag – og se på de videre konsekvensene av en stadig mer digitalisert skolehverdag.
Etter et foreldremøte på skolen rakte Gaute Brochmann opp hånden og spurte hvorfor datteren hans og alle klassekameratene hennes nå skulle få sin egen iPad.
Da han ikke fikk noe overbevisende svar, tok han spørsmålet videre. Først til kommunen, deretter til politikerne på nasjonalt nivå: Hvem hadde bestemt at nettbrett skulle innføres i skolen, og på hvilket faglig grunnlag? Svarene uteble, mens spørsmålene ble stadig flere.
Vi lever i et samfunn med samtykkeskjemaer for bruk av jod-tabletter ved atomulykker og retusjering av snørr på barnehagebilder. Når det kommer til tvungen innføring av iPad til barn ned i seksårsalderen skjer det imidlertid helt uten foreldreinvolvering, debatt eller noen form for kvalifisert kunnskap.
De digitale prøvekaninene er en hardtslående debattbok som vil sette i gang opphetede diskusjoner rundt middagsbordene og tvinge ansvarlige politikere til å svare for valgene sine. For er det virkelig slik at dagens barn trenger mer digital kompetanse? Eller er det snarere slik at de allerede besitter denne kompetansen, og sårt trenger andre og komplementerende ferdigheter, som evne til fordypning og konsentrasjon over tid?
