Rudi reviewed Paul Lange og Tora Parsberg. by Bjørnstjerne Bjørnson
Review of 'Paul Lange og Tora Parsberg.' on 'Goodreads'
3 stars
Dette er trolig det beste skuespillet jeg har lest av Bjørnson så langt, selv om slutten beklageligvis ikke levde opp til resten av stykket. Kort sagt handler det om en politiker (Paul Lange) som er dyktig, men ikke tåler motstand særlig bra. Tore Parsberg er ei dame i livet hans, som via slektsskap er involvert i politikk, men personlig er mer opptatt av Paul Lange som person. I stykket kritiserer Bjørnson politikere for det negative miljøet i politikken, og viser hvordan dette går inn på en av aktørene (til tross for at han er dyktig og godt likt). Tora Parsberg er stykkets moralske ledetråd, da hun ser gjennom det politiske spillet.
Det er verdt å nevne at stykket er basert på hendelser i Bjørnsons liv, hvor en av hans venner (tidligere statsminister Ole Richter) gikk gjennom noe liknende som Paul Lange, og Bjørnson var en av de som ble kritisert …
Dette er trolig det beste skuespillet jeg har lest av Bjørnson så langt, selv om slutten beklageligvis ikke levde opp til resten av stykket. Kort sagt handler det om en politiker (Paul Lange) som er dyktig, men ikke tåler motstand særlig bra. Tore Parsberg er ei dame i livet hans, som via slektsskap er involvert i politikk, men personlig er mer opptatt av Paul Lange som person. I stykket kritiserer Bjørnson politikere for det negative miljøet i politikken, og viser hvordan dette går inn på en av aktørene (til tross for at han er dyktig og godt likt). Tora Parsberg er stykkets moralske ledetråd, da hun ser gjennom det politiske spillet.
Det er verdt å nevne at stykket er basert på hendelser i Bjørnsons liv, hvor en av hans venner (tidligere statsminister Ole Richter) gikk gjennom noe liknende som Paul Lange, og Bjørnson var en av de som ble kritisert for å ha ødelagt for vennen sin. På den måten er stykket et slags oppgjør med det som skjedde, men ikke et forsvarsskrift. Bjørnson erkjenner hans rolle i det hele (gjennom karakteren Arne Kraft), men stykket er mer et forsøk på å forstå hva som skjedde i Richter/Langes hode, enn et forsvarsskrift.
Første del av stykket er grei nok, mens midten er et klart høydepunkt, hvor vi får se det politiske umiljøet i all sin kvalme. Siste del begynner bra, men blir etterhvert forutsigbar, og innsikten/forståelsen Bjørnson viser blir etterhvert utroverdige og uoverbevisende. Men jevnt over var det vel verdt å lese.