Oda Krohg : et kunstnerliv

Fra før av kjenner jeg Oda Krohg kun fra noen maleri, og det at hun er med som figur i bøkene av Hans Jæger. Og at hun var en del av kristianiabohemen. Jeg visste ikke omfanget av hennes påvirkning på andre forfattere og malere i sin tid, og hennes egne malerier hadde jeg ikke noe forhold til. For Oda blir brukt som modell av flere forfattere, i tillegg til Hans Jæger dukker hun opp i bøker av Gunnar Heiberg, Sigbjørn Obstfelder og Jappe Nilssen. Og som kulturpersonlighet var det knyttet mange rykter til hennes person. Denne mytisk skikkelsen er hovedpersonen i den biografiske romanen "Oda!" av Ketil Bjørnstad, hvor han tar utgangspunkt i at Oda-figurene fra skjønnlitteraturen har et tett forhold til virkeligheten.

Denne boka er et oppgjør med alt dette. Det er lite biografisk materiale bevart fra Oda, få brev og dagbøker, så et rettferdig innblikk i hennes liv er vanskelig. Men Wichstrøm argumenterer godt for at et bilde utelukkende basert på myter, og på hvordan mennene i hennes liv forsod henne, er villedende. Her tas det utgangspunkt i et bredt utvalg materiale om Oda, men med mindre fokus på anekdoter om hennes utsvevende bohemliv. "Oda Krohg var mange personer, ett bilde av henne er det ikke mulig å gi. Hu er betemoren som sitter på stranden og strikker, hun er den spirituelle kvinnen i menns selskap på kafé i Paris, hun er kvinnen med røy i munviken som gjerne ordner opp med ektemann, barn og dyr. Hun er den bevisste og moderne portretmaleren, hun er menns kjæreste og dikteres modell, hun er bohemkunstneren som tolker sitt eget liv i maleriene. Hun er en lystig og fandenivoldsk bohem, ansvarsbevisst datter, søster, mor."

Det er altså en spennende og interessant bok, men likevel litt skuffende. Litt på grunn av hvor ukomplett deler av Krohgs historie er, mange av maleriene det skrives om kan ikke avbildes, og en del av dem finnes kun i dårlige foto. (Jeg er heller ikke særlig fan av selve oppsettet i boka, med tekst i tre spalter og avlangt format.) Min opplevelese av boka hadde sikkert vært enda bedre om jeg hadde en mer rafinert forståelse av kunst, da det er en vesentlig del av boka. Kvalitetene rundt Krohgs malerier skildres bra, men jeg er dessverre ikke utstyrt med nok sans for det til å egentlig kjenne det igjen.

Såvidt jeg kan se har det ikke kommet noe store biografiske verk om Krohg etter denne boka, men jeg håper det er avdekket nok nytt materiale (og flere bilder) til at et slik prosjekt blir gjennomført.