The Citadel of the Autarch

OBS: Denne anmeldelsen gjelder hele serien.

Nå, etter å ha lest serien én gang, er jeg veldig positiv. Prosaen er nydelig, det er genuint interessante poenger og meninger - nesten filosofisk til tider (hovedkarakterens forsvar for dødsstraff og tortur i et sivilisert samfunn er av de mer "eksotiske" meninger man lese), fantastisk verdensbygging (særlig alle skapningene som Alzabo'en eller Notule'ene, og Nessus som by er også fantastiskt kreativt), sekvensene og korthistoriene er gode. Dette er virkelig episk Scifi/fantasy å drukne i. Men det er noe som trekker: karakterene, med unntak av hovedkarakteren, er nokså flate (litt varierende), og det er ikke så mye en helhetlig fortelling der det er noe klart mål gjennom hele historien, det er mer om en reise med ting som skjer og avsporinger underveis, føles nesten som scifi/fantasy'ens Moby Dick. Uansett prosaen er såpass god og med det nesten filosofiske kombinert med formidabel scifi/fantasy er det definitivt en unik serie. Fortellerens upålitelighet gjør at man undrer seg over hva som egentlig skjedde underveis og med alle referanser som gjøres senere i serien til ting som skjer tidligere så blir det nok til at jeg må lese den igjen senere og kanskje plukke opp noe nytt. I hvertfall vil denne serien utvide ditt engelske vokabular.