User Profile

Kom til side 50-nokka før æ ga opp for nu – men lar boka ligge igjen i Tana (for at pappa får lese den), så æ regne den midlertidig som avbrutt, så får æ plukke opp tråden en anna gang. Innholdet ga mersmak, men språket og æ blei ikke helt venner.

Boka til Joe Brainard e 135 sider med setninger og korte avsnitt som alle starte med ordan «Jeg husker […]», så æ forventa egentlig at æ skulle bli lei etter maks femti sider – men det e en form for fortelling i det som likevel gjør at det fenge. En blanding av «det huske æ også» og «det har æ aldri tenkt på før, kan man gjøre sånt?».

Æ kan skjønne koffor det e en bok som blei populær blant andre forfattera, den føles litt sånn «forfatternes forfatter»-aktig, litt som moderne kunst kor folk kan finne på å si «det der kunne æ gjort sjøl», men så e greia den at dem 1. aldri har gjort det, og 2. det e en intensjon i det som skinn gjennom når man møte verket med et åpent sinn som en velmenanes amatør sjelden eller aldri får til.

@mvrkws@bookwyrm.social Æ har ei venninne som slukte alle fem(?) bøkern på noen dager tidligere i år – æ har store planer om å få lest dem sjøl også snart, det virke veldig fint!