Jeg er ikke her

«I’m not here/ I’m not here/ This isn’t happening,» synger Radiohead i låta How to disappear completely, en låt som har lånt tittel til Ida Lórien Ringdals boksingel (og litterære debut) Jeg er ikke her. Man kan tenke seg linjene til Radiohead som en litt mistroisk, forbløffet bønn, en slik som glipper ut av deg når verden ikke er til å tro og menneskene i den, særlig mannfolka, oppfører seg på en måte som ikke er til å tro, og ut glipper: «Nei, faen, skjedde nettopp det? Si at det ikke skjedde, si at jeg ikke er her, jeg er ikke her, jeg er ikke her, det har ikke skjedd, det skjedde ikke, det må ikke få skje.» Diktene til Ringdal er liksom mistroiske på denne måten, liksom overrumplede. De kan ikke tro på verden og de klarer ikke tilpasse seg den. Vil kanskje ikke, heller. Og sånn blir de også litt stolte og veldig sterke. De bærer seg selv med verdighet, samme hvor klønete og utenfor boksa de noen ganger kan oppføre seg. Eller som jenta i diktene selv sier det: jeg er ikke bare en enkel gutt fra landet / jeg er en komplisert og trist / gladjente fra Frostvedt