Dagboken 1953–1969

Witold Gombrowicz (1904–1969) begynte å skrive dagbok da han var 49 år gammel. Fjorten år tidligere var han ankommet Buenos Aires om bord på en atlanterhavsdamper. Planen var å returnere etter et par uker. Men så brøt krigen ut, og det skulle gå 24 år før Gombrowicz igjen satte føttene på europeisk jord. Sitt hjemland Polen så han aldri igjen.

Witold Gombrowicz skrev fem romaner, fire skuespill og én novellesamling. Dagboken regnes som hans mesterverk. Forfatterskapet har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater – fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård.

Den norske utgaven av Dagboken er delt i to. Første bind omfatter årene 1953–1958, og er utstyrt med introduserende essays av Tor Eystein Øverås og Geir Gulliksen. Rita Gombrowicz, forfatterens enke, bidrar med et helt nytt forord.

Andre bind omfattet årene 1959–1969, og skildrer forfatterens farvel med Argentina, årene i Vence i Frankrike og hans giftermål med den drøyt 30 år yngre Rita. Vi møter en forfatter som står på randen av verdensberømmelse, samtidig som kreftene ubønnhørlig ebber ut.

Boken er utstyrt med et introduserende essay av Allen J. Kuharski, professor i scenekunst ved Swarthmore College. Vigdis Hjorth har skrevet etterord.

«I denne dagboken skriver jeg ned min egen historie. Det vil si – ikke det som er viktig for dere, men for meg. Hver og en av disse monologene er noe jeg trenger, hver av dem gir meg et puff.» – Witold Gombrowicz

«Når man leser Gombrowicz' dagbøker er det som om han er helt nær, nesten som om han står og snakker helt inntil deg.» – Karl Ove Knausgård

Norsk oversettelse av Agnes Banach.