Ytre høyre er tilbake så det runger. Etter flere tiår i den politiske randsonen har de igjen inntatt sentrum. Tre av verdens største demokratier – Brasil, India og USA – har nå, eller har nylig hatt, en leder fra det som karakteriseres som ytre høyre. Partier med liknende ståsted i Europa er blitt mer synlige og har fått økt oppslutning.
Ytre høyre i dag er aktuell, fordi den viser hvordan ytre høyre har fått gjennomslag både for ideer og politiske løsninger i langt mer sentrums nære partier. Dermed er …
Ytre høyre er tilbake så det runger. Etter flere tiår i den politiske randsonen har de igjen inntatt sentrum. Tre av verdens største demokratier – Brasil, India og USA – har nå, eller har nylig hatt, en leder fra det som karakteriseres som ytre høyre. Partier med liknende ståsted i Europa er blitt mer synlige og har fått økt oppslutning.
Ytre høyre i dag er aktuell, fordi den viser hvordan ytre høyre har fått gjennomslag både for ideer og politiske løsninger i langt mer sentrums nære partier. Dermed er det «normaliseringen» av tidligere så marginale holdninger som er den virkelige utfordringen. I boka diskuterer Mudde den rollen «mainstream media» spiller ved å løfte fram de sakene som ytterste høyre helst vil ha på dagsorden, saker de kan benevne «krise», slik som .yktningspørsmål og innvandring.
Mudde gir et presist overblikk over det han kaller den fjerde bølgen av ytre-høyre-politikk i etterkrigstiden. Han utforsker historien, ideologien, organisasjonene til ytre høyre. Samtidig tar han opp hvordan sivilsamfunnet, partiene og statlige aktører kan svare på utfordringen og trusselen vi står overfor.
Muddes målsetning er at leseren skal være bedre utstyrt for å møte de ut-fordringene ytre høyre utgjør i det 21. århundre. Og i neste omgang føle seg sterk nok til å forsvare det liberale demokratiet.
Anders Ravik Jupskås ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo har skrevet et forord til boka.
