Skogen og elva

"Det finnes noen mennesker som er kjent på en slik måte at man aldri regner med å treffe dem, det er som om de eksisterer i en annen verden. Skuespillere, sangere og politikere er det slik med, deres ansikter finnes hele tiden overalt der vi er, mens de selv alltid er et annet sted. Også kunstnere kan ha denne virkningen, men på en annen måte: for dem er det ikke ansiktet som er kjent, men verket, og strålende ut fra det, navnet. Anselm Kiefer har alltid vært et slikt navn for meg. Ja, kanskje mer enn noen annen kunstner i vår tid, fordi kunstverkene hans er så monumentale, så ladet av tid, så tynget av historie, og fordi det private, det lille og personlige er helt fraværende idem" Karl Ove Knausgård har møtt kunstneren Anselm Kiefer mange steder i verden, blant annet i Donaueschingen, hvor han ble født, og i det gigantiske atelieret hans i Paris, hvor han bor og arbeider. Han har snakket med Kiefer om kunsten hans, for å prøve å forstå hva den gjør med oss når vi ser på den, og hva den stiger opp fra. Hvordan kan bilder uten mennesker være ladet med det menneskelige? Hvordan kan et tomt landskap være ladet med historie? Hva er egentlig forholdet mellom kunsten og kunstneren? Og hvem er Anselm Kiefer