Jeg hjelper deg ikke

Jeg hjelper deg ikke skriver fram en avgrunn hvor ingenting rører ved noe annet, hvor ingenting kan vokse. Dette er en kroppslig, billedlig og språklig nøyaktig poesi som rammer forestillingen om at en persons behov ligger til grunn for tilværelsen. Gjennom enkeltstående linjer, intervjuer og strofer på rim, oppstår en gjennomlyst, voldelig verden, hvor vi i endeløse speilinger aldri blir noe annet eller noe mer. Men likevel: Det finnes liv selv om det bare er død. Hva gjør vi da, med oss ​​selv og hverandre?