Tilhørighetstersklene

så reiser en varmere grav gjennom luften

gjessene dreier sakte med vinden

våtmarkene skinner og saltet trekkes fra buken

ved fjære krysser hjorten mudderminnet

tilhørighetstersklene oppholder i seg grenselandet mellom mennesket og natur. Oppmerksomheten mot landskapet avføder et språk hvor naturen framtrer på nye og mer intime måter, i ulike grader av samhørighet.